Illdrømt og angstfylt sovende
I tanker om varg fra skovene
Kulde, klamt i fuktig bedd
Illdrømt i angst og tunge pledd.

Hun presser seg inn gjennom revner i veden,
et pust gjennom trekkfull vegg.

På huk over hjertet ditt frigir hun vreden
og tvinger seg på deg som illsint klegg.

Hun sender deg lukt inn i maredrøm
Hun gir deg en fossende redselstrøm
Din streven og fekten ved Hennes visitt
hjelper deg lite mot Marens ritt.

Hun rir deg til tårer og kaldsvette pust
Hun strammer sitt klamme tak.

Du puster i Maredrøm grønnirr og rust
og ønsker deg oppvakt og vak.

Det rister og banker, du ønsker deg våken,
ønsker deg vekk fra den kvelende tåken.
Når du rives fra drømmen, omtåket, øren,
er Maren forsvunnet som varme ut døren.