Med natten stilner og slaget hen,
og marken blir de og tom,
sett bort i fra hauger av falne menn,
og ravner som flyr derom.
Den skjrende lyd av de srades skrik,
den blodige, stlige stanken av lik
fyller luften, etter alt som forkom.

Han str og ser over dende land,
nr mnen kommer frem;
husker kone og barn, og n skjenker han
ingen tanke til annet enn dem.
Det blser en stille vind mellom trrne,
brer lyden av seiershorn i det fjerne;
n kan han til slutt vende hjem.