De bag meg over fjeller,
og gjennom mrke skoger,
ensomhetens dype gjeler,
et menneske p sin vei...

Et siste lys som dde snart,
Fortalte meg om fortid vr,
Om mennesker som drap en jord,
Som drev meg bort av dem mot nord...

Jeg bar de spor av himmelen som brann,
Som kunne bli stanset av ingen vann,
Under gudsforlatte edelgraner,
Skal jeg frse, skal jeg sove,
D samme med hvert plant, hvert tre.

Marsjerende, marsjerende,
Gjennom tke, storm og natt,
En siste gang skal jeg oppleve
Vinterens maktige prakt...

Et menneske kom marsjerende...