Lysets flukt er mrkets komme,
Dag er atter sporlst omme.
Skikkelser i stille ferdsel,
Nattemrket fylt av redsel.

Forskremt i angst og nattevke,
Himmelglden kvalt i hjel.
Kvalmende og lummer tke
Knuger en villfaren sjel.

Noe som jager deg finner ditt gjemme,
Favner deg stdig i tunge tak.
Noe vil lamme deg, plage, forskremme.
Innhyllet, hvitblek i nattesvart drag.

Forfulgt til det siste, fortret til mold.
Tiden er beksvart, jorden er kold.
Noe har sikret din endelighet,
Omsluttet den i uendelighet.