[Anderson / Gammelsaeter / Preston / Ritter]

Hvard Hedde

Eg heiter Hvard Hedde, og er so ven ein kar.
No vil eg burt og gifta meg og rydja meg ein gard.
Eg bur upp under fjell,
og gjenta hev eg lova. Eg svik ho inkje hell!

Eg heiter Hvard Hedde og bur upp under nut;
No vil eg burt og gifta meg, eg vil 'kje lenger ganga gut.
Eg bur upp under fjell,
og gjenta hev eg lova. Eg svik ho inkje hell!

Garden han er liten, men skogen han er god.
Der heve eg tvo furor, og dei skal st i ro.
Eg bur upp under fjell,
og gjenta hev eg lova. Eg svik ho inkje hell!

Nr borni dei vert mange, og skuldi aukar p.
So hgg eg ned den eine, den andre ho lyt st.
Eg bur upp under fjell,
og gjenta hev eg lova. Eg svik ho inkje hell!

Men nr me verte gamle og kvar skal hava sitt,
so hgg eg ned den andre, og d er skogen kvitt.
Eg bur upp under fjell,
og gjenta hev eg lova. Eg svik ho inkje hell!

Det var no ikkje undrands, at Hvard totte vondt;
Han reiste ifr Lanje: Den myrke Haustenott.
Eg bur upp under fjell,
og gjenta hev eg lova. Eg svik ho inkje hell!

Han reiste ifr Lanjei, og d var gjenta fest;
Men det var med ein annan, det hev han trega mest.
Eg bur upp under fjell.
Og gjenta hev eg lova - ho sveik meg likevel.