Det gr en vei over fjellet
Inn i de dype skogers favn
Grder her led grusom skjebne
Ved likbl srget mang en ravn

Pesten trod den Norske mark
Fra havn over land til annen havn
Med tunge subbende skritt den steg
Inn i de dype skogers favn

Dauden i sort gjorde sjelen frossen
Gjorde huden veik under en Norrn himmel

Det gr en vei over fjellet
Inn i de dype skogers favn
Langsom vandring frer meg
Inn i det dunkle skogsriket

For finde gard, eldet og forlatt
Fra en ensom, sort og endels natt...