Skuggeskip styres av knokkelgrå hender
Ildrøde øyne rører opp hav
Ishavet gløder og skumtopper brenner
Alt liv blir sendt til sin bekmørke grav.

Skuggeskiproret er døgnville tanker,
Farvannet opprørt, bitter sjø.
Tungsinn er spunnet til blytunge anker
Verden blir liggende bak for å dø.

Skuggeskipseilet er engler som tørker
Harper, basuner er druknet i hav
Akter ligg allting i dødsstille mørker
Mannskap er gjenferd hvis leven var brav.

Skuggeskip seiler til rasende feler
Pløyer de blåhvite skumtopper bort
Skroget er tettet av fastspente sjeler
Den endelige kai er Intethetens port.

Skuggeskipferdens uro vil stilne
Alt det som fantes vil kveles og dø
Skuggeskip henter fram kullmørke netter
endeløst mørke, bunnløs sjø.