Av ormer og vev sin mat hun lager.
P rtter og sten hun sitter og gnager.

Alene, ensom,
Av mrket kret.
Den tunge byrde
Hun alltid har bret.

Merket som barn av mrkets nd.
Kjrtegnet av ondskapens hnd.

Ensom, forlatt av alt som var kjrt.
Minner svunnet, det hun har lrt.
Tiden har slettet alt det som var.
Glemselens glede er alt hun har igjen...

Ensom, forlatt av alle hun kjente.
Levende dd, alle broer brente.
Skjebne med smak av urettferd
Slettet alt det hun var verd.

Ensomheten som hun frykter,
Menneskers onde rykter,
All den glede som en gang var,
Revet bort av tiden som tar.

Lengter etter mrke og stillhet.
Grter og kaller p noen som vet.
Ensomheten har gjort henne nden.
Kommer han aldri?

Hun venter p dden...