Langt...der borte i mørket
Gjennom tretopper der månelys driver
Langt...der borte i all tåke
Inn gjennom min sjel den sorte angst river

På de mosegrodde steiner de seg viser
Når nattemørket har senket seg over
Ekkoene...fra deres grufulle jamring
Endeløst...du kan høre

I horisonten langt vekk
Skimtes den sigende skådde
Horder av ild rider månelyset i flokk
Ved daggry de samles ved en bortgjemt ådde

Den iskalde snøen
Har kommet
Denne gang
I evig fokk