[Tekst: R. Kronheim, Grutle Kjellson, Dirge Rep]

Utgards mørke, langt der ute
Eg kjem ikkje inn, eit offer du krev?
Eit offfer eg krev, ingen lovnad eg gjen
Eg kan gje deg styrke, eg kan gje deg dauden
De seier du kan ta meg av dage.
Du seier du kan ta meg av dage.
Men utan meg er heller ikkje du
Skapar av svakhet, meg kan du ikkje truga.
Lær deg å sjå med det retta auga.
Du dunkle, du freistar å få meg i knt,
du taler i gåter, og får meg vred.
Med vrede, du veike, du ingenting får.
Din visdom eg krev for at du skal forstå
Du vil eg skal lida, og endå til dõy.
Du gløymer mi makt, at du er min trëll.
Ditt opphav du gløymer. Du prisar bedrag
Di verd er ei faginning, ingen heilhet, ingen svar
Orden eg skaper, men du motstrebar meg
Du talar med klõrt, kva er det du krev.
Eg krev eit offer, eg krev at du blør.
Du våga å trosse dei eldste, som bar deg fram

"Utgards mørke langt der ute, eit offer vart krevd,
eit offer dei fekk, Eit sinn vart styrka, men
lekam gjekk tapt, Klok vert den som veit å våga"

"Han ofra sitt auge, for at fjan skulle sjå
Han blødde for dei som til slutt lot han rå.
Men ingen lovnad ei ga ham, det vart ingen fred.
Dei skal fframleis kjempa, til jorda sig ned"

[Musikk: Grutle Kjellson]

[English translation: AN EYE FOR MIMIR]

[Lyrics: R. Kronheim, Grutle Kjellson, Dirge Rep]

The darkness of Utgard, far out there
I can not enter, are you demanding sacrifce ?
I demand a sacrifice, no promise I will give
I can provide you with strenght , I can give you death
You say you can end my days
But without my excistance , would you not be
Creator of weakness, me you can not threaten
Learn how to see with the right eye
Obscure One, you attemp to get me on my knees
You speak through riddles, and call forth my wrath
With wrath, weakling, nothing is achieved
I demand your wisdom, to make you understand
You want me to suffer, and even to die
You are forgetting my power, you are but my slave
Your source of origin you're forgetting, your praising deceit
Your world is an illusion; no wholeness, no answer
Order I crfeate, but your opposing me
Your speaking with a cunning tongue, what are your demands
I am demanding a sacrifice, I demand to see you bleed
You have dared to oppose the Ancient Ones that brought you into excistance
The darkness of Utgard, a sacrifice was demanded, a sacrifice they received
A mind was strengthened, but the flesh was lost
He who dares becomes wise
"He gave his eye to see
He bled for those who let him rule at last
But no promises they gave him, no peace became
They shall still be fighting 'til the earth sinks"
[Music: Grutle Kjellson]7. Blodhemn
[Tekst: Grutle Kjellson]
Du drap min son, fjemn eg svergar
Du øydela min veg, og fred med mitt folk
Du sverta mitt namn, dei trudde deg
D trudde min lagnad var spott og spe
Du trudde eg med mitt banesår døydde
Du trudde eg aldri skulle reisa meg
Du trudde lyset var din ven,
at du av dt var komen
Du trudde ale ville lystra ddeg
og gløyme valfaders gåver
Du gløymde din far sine vise ord
om svik, lagnad og død.
Du gløymde di plikt
som ein kjempande mann
og drap din bror i sveven.
Du trudde tid lækjar såê
ôå üøåå àùäë ûëãääó åøäïîó ùï èóþ
Âã ïäøymde meg og mi heilage plikt,
eg skal drepa eg i vrede.
Blodhemn eg svergar,
Blodhemn har eg alltid sverga.
[Musikk: Ivar Bjørnson & R. Kronheim]
[English translation: VENGEANCE IN BLOOD]
[Lyrics: Grutle Kjellson]
You killed my son, I am swearing revenge
You destroyd my path, and truce with my peaople
You blackended my name, they believed you
You saw my destiny as mockery
You was me dying with my fatal wound
You thought I would never rise
You thought the light was your friend,
That you sprung from it
You thought everyone would obey your words
And forget the gifts of Valfather.
You forgot your father's wise words
of betrayal, destiny and death
You forgot your duty as a man of strife,
and killed your brother sleeping
You thought time would heal the wounds,
that my people would forgive and pray
You forgot about me and my holy duty
I will kill you with anger
Vengeance in blood I swear
Vengeance in blood I have always sworn
[Music: Ivar Bjørnson, R. Kronheim]8. Brisinghamen
[Tekst: Grutle Kjellson]
Einsam ho gret, den vakraste av alle
Fanga og låst i ei sorg ingen skjøner
Gleden forsvann langt, langt der ute.
Ei brennande lyst, en ingen håp.
Ho lengtar heim, men finn ingen veg.
Ein sorgfull lagnad gøymt bak eit smil.
Mardol du fagre for fred du blei ofra
Du solgte din lekam, men fann ingen trøyst.
Det som glimrar gjer ikkje fred for deg
Gern du ga deg hen, og slokka mangt
eit begjær. Men, framleis drypp
det om natta gull frå dine auge.
Frøya, od skal du finna når alt er forbi
då skal du bli sluppen fri.
Inntil den dag finn du inga trøyst.
Sjøl ikkje i glitrande Brisinghamen.
[Musikk: R. Kronheim & Ivar Bjørnson]
[English translation: BRISINGHAMEN]
[Lyrics: Grutle Kjellson]
In solitude she cries, the most beautiful of them all
Captured and locked in a sorrow no one can conceive
Joy vanished far out there
Burning desire, but no hope
She longs for home, bu tcan not find a way
A dismal destiny hidden behind a smile
Mardol, you glorious, sacrificed for peace you were
You sold your flesh, but found no comfort
That which glitters does not bring you peace
Gern you devoted yourself
and consumed many desire.
But, still in the night,
gold is dripping from your eyes.
Frõya, Od you shall find when everything ends
Then you shall be set free
Untill that day you shall find no comfort
Not even in the shining Brisinghamen
[music: R. Kronheim & Ivar Bjørnson]9. Suttungs Mjød
[incl. Outro "Perkulator"]
[Tekst: Trad.]
[104]
Jotungubben eg fann
er no attende komen
der få ting eg teiande fekk
med mange ord
eg mykje til gagn
vann meg i Suttungs salar
[105]
Gunnlòd meg gav på gullstolen
drykk av den dyre mjød
vesal løn let eg ho få
ho gav meg trygt si tru,
ho gav meg heile sin hug
[106]
Rata-Tonni rudde meg veg
gardt grjot ho gnog
over og under var jotunvegar,
då gjekk det på livet laust
[107]
Det vene eg vann, eg vel hev n¢ti
lite den vise vantar
med di Odrere no opp er komen
midt i Midgards fjeim
[108]
Uvisst å vita om eg endå var
komen or Jotungarden ut, om ikkje
Gunnlòd, det gode kvendet, hadde
vorti min sële ven
[109]
Andre dagen av gjekk rimtussa
til å spørje råd av råd av Hår
i Håvahalli; etter Bolverk dei spurde,
om han var berga hjå gudom,
eller Suttung hadde slegi han ned
[110]
Ein eid då svor
Odin på ringen,
kven kan hans trygdemål tru?
Suttung han sveik for (skalde) drykken,
og Gunnlòd sårt han grøtte
[Musikk: Ivar Bjørnson & Grutle Kjellson](p) + (c) Osmose Productions 98